De to satsene i denne symfonien er ganske like i oppbygging og lengde, og det er ikke tilfeldig.

Det jeg som komponist prøver å gjøre, er å lage to musikalske fortellinger. Disse har samme utgangspunkt og tanke, men høres og føles forskjellig.

Ofte er det slik at musikken forteller noe en ikke kan si med ord. Her står komponisten i midten av stykket, i form av en trombonesolo (eller euphonium), og prøver ensomt (Solitude Standing) å bygge bro mellom disse fortellingene.

Stig Nordhagen